Forfatterarkiv: Vdalvang

Relevant mentor gjennom First Round

Det å komme seg ut på arbeidsmarkedet etter endt studie er ikke alltid lett. En viktig faktor som flere tidligere studenter har fortalt om er viktigheten av et godt nettverk. For å skrive dette innlegget har jeg gjennomført et kurs fra First Round som omhandler nettverksbygging og hvordan skaffe seg en mentor. Jeg skal i dette innlegget skrive et sammendrag av hva kurset handler om og hva jeg tenker om kurset.

Networking basics

Kurset Networking basics er et kurs som gjennom 8 moduler er med på å hjelpe deg til å oppnå et større og bedre nettverk, samt hvordan man skal gå frem for å finne en god mentor.

Modul 1. Din profesjonelle identitet.

Den første modulen i kurset baserer seg på forskjellen på din identitet som student og din identitet som profesjonell i arbeidslivet. Under studiet vil man allerede begynne å danne seg en profesjonell identitet ved siden av sin identitet som student. Det settes også fokus på i kurset at selvom man er ferdig utdannet og ute i relevant jobb, så er man ikke ferdig utlært og den profesjonelle identiteten vil fortsette å utvikle seg. Paul Peseks som har utviklet kurset setter fokus på 5 kvaliteter man burde benytte seg av når en kontakter andre profesjonelle i bransjen for hjelp:

  • Empati
  • Nysgjerrighet
  • Taknemmelighet
  • Relevanse
  • Respekt

Modul 2. Finne profesjonelle ved hjelp av LinkedIn

LinkedIn er en plattform som er utformet på en ypperlig måte som gjør det enkelt for brukere å utvide sitt nettverk ved å komme i kontakt med nye mennesker. Peseks skiller i denne modulen mellom 4 metoder som benyttes for å nå ut til nye mennesker:

  • Perfect overlap. Dette er en metode hvor man ser etter en person som eksempelvis har tatt den samme utdanningen som deg, eller har jobbet/jobber i samme bedrift som deg.
  • Great overlap. Denne metoden har store fellestrekk med den første, men her ser man etter folk litt bredere. Eksempler på personer innen for denne metoden er mennesker som har jobbet i samme bransje som deg, eller gått på samme skole.
  • Similarities. Under denne metoden ser man etter en person som jobber i et firma man ønsker å jobbe i, eller personer som har studert det samme som seg, men på en annen skole.
  • Someone interesting. Her ser man etter en person man syns er interessant, eller jobber/ har jobbet med noe man har interesse av.

Modul 3. Ta kontakt ved bruk av LinkedIn

I modul 3 forklarer Peseks når en skal benytte seg av meldinger på LinkedIn og når en skal benytte seg av mail for å ta kontakt. Mail er en personlig meldingsplattform som sjekkes ofte og hvor det er større sannsynlighet for å få svar. LinkedIn derimot er en mer «casual» plattform som ikke blir sett på som like «høytidelig». Her går meldingsgangen raskere, men meldinger blir ikke sjekket like ofte. Når man skal sende melding har Peseks lagd en huskerregel på hva meldingen burde inneholde:

  • Who. Hvem er jeg?
  • Why. Hvorfor sender jeg melding?
  • What. Hva ønsker jeg fra personen jeg kontakter?

Modul 4. Koordinering

Koordinering i dette kurset handler om hvordan man skal koordinere en samtale for at motparten ikke skal føle du kaster bort deres tid. For å unngå dette burde man sende en kort melding på forhånd hvor man forhører seg om tid og sted for samtalen, hvilken kanal de foretrekker å snakke på og selvfølgelig spørre vedkommende om telefonnummer hvis personen foretrekker å ha samtalen over telefon.

Modul 5. Navigasjon av samtalen

Under din profesjonelle identitet har jeg skrevet om de 5 kvalitetene som er viktig å benytte seg av under en samtale med en profesjonell. Disse er det viktig å huske på når en skal navigere en samtale. Peseks legger vekt på at det er viktig å introdusere seg med fullt navn og hvem man er i starten av samtalen for å unngå unødvendig pinlighet ved at kontakten ikke husker hvem du er. Avslutningsvis i samtalen burde man også takke kontakten for at de har satt av tid til å prate med deg.

Modul 6. Hva er relevant informasjon

Denne modulen handler om hva jeg syns er relevant informasjon opp mot hva motparten anser som relevant informasjon. I modulen blir det nevnt fem punkter som er relevant og viktig informasjon å fortelle kontakten:

  • Hvem er jeg?
  • Hva er mine ferdigheter og interesser
  • Hvordan har min profesjonelle vekst vært
  • «Hvor jeg er i dag»
  • Hva vil jeg oppnå med samtalen

Modul 7. Research

Denne modulen handler om viktigheten av å gjøre grunnleggende forberedelser før samtalen med mentor. Her vil det være lurt å lete etter informasjon som hva kontakten har gjort tidligere og hva kontakten gjør i dag. De viktigste spørsmålene kan deles inn i tre ulike kategorier:

  • The main question. Handler om hva kontakten tidligere har gjort og hvorfor kontakten har drevet med det.
  • The second set. Handler om hva kontakten gjør i dag.
  • The third set. Handler om kontakten har noen råd til meg som er interessert i å gå i liknende retning som mentoren.

Modul 8. Bygge relasjoner.

Relasjoner er en viktig del av arbeidsmarkedet i dag og har en rekke fordeler. Når man har gjennomført noen samtaler med mentoren er det viktig for å opprettholde en god relasjon å sende en mail eller melding hvor man takker mentoren for alt man har lært og at kontakten har satt av tid til deg. Det kan også være lurt å skrive hva man har lært og hvor langt man har kommet. Ved å gjøre dette vil trolig kontakten føle at de ikke har kastet bort tiden og vil være villig til å hjelpe deg også ved en senere anledning.

Oppsumering

Jeg har i dette korte kurset lært svært mye om hvordan og hvorfor man skal ta kontakt med en mentor. Jeg har sett verdien ved det å ha en person som har gjennomført og klart det man selv vil gjøre til å veilede seg. Når jeg selv finner ut litt mer spesifikt hvordan type jobb jeg vil sikte meg inn på, så skal jeg sørge for å kontakte en mentor for å gi meg råd på veien.

-Viktor Dalvang

Kilder

https://first-round.teachable.com

Hvordan oppnå en klar strategi som alle i bedriften vet hva er?

Jeg er nå i del tre av faget digital markedsføring. Denne delen handler om E-varehandel og jeg skal i dag skrive om styringssettet OKR. Et problem i de fleste bedrifter i dag er det faktumet at i gjennomsnitt 95% av alle ansatte i bedriften er usikre på bedriftens felles strategi. Spørsmålet er hvordan man skal kunne gjøre alle ansatte bevisst på bedriftens strategi?

Svaret på dette er enkelt: OKR.

Ved å benytte seg av styringssettet OKR vil bedriften kunne fortsette å navigere seg og vokse selv gjennom de store og raske endringene samfunnet gjennomgår i dag. Flere store selskaper som Facebook, Netflix og Google benytter seg allerede av dette systemet i dag. Vi ser tydelig gjennom disse bedriftene at dette er et system som fungerer etter hensikt i aller høyeste grad.

Hva er OKR

OKR står Objective, Key Results. Det er et system som knytter målene til bedriften opp mot en klar strategi til hvordan en skal klare å nå disse målene. Bedriften ser på de ansatte og bedriftens mål og danner en målbare strategi til hvordan en skal nå disse målene. OKR benyttes ikke bare i ledelsen, det er essensielt at OKR benyttes i alle leddene i bedriften. En kan enklere forklare OKR med at en i alle ledd hvert kvartal skal svare på: Hva vil vi oppnå og hvordan skal vi oppnå dette. Ved at alle ansatte benytter OKR som styringssett vil man se hvilke personlig mål hver enkelt ansatt har og klare å omdanne noen av disse til å bli felles mål bedriften jobber mot.

OKR – kom deg i mål | DIG2100 (2103)
https://dig2100.no/okr-kom-deg-i-mal/

Fordelene med OKR

Et stort selskap vil være vanskelig å styre og enda vanskeligere å styre for å oppnå stadig vekst. Ved å benytte seg av OKR vil man på en enkel måte klare å navigere bedriften til økt vekst i et varierende marked. I følge Inevo er det 4 store fordeler med å starte OKR:

  • De viktigste målene i bedriften kommer til overflaten
  • Alle i bedriften får vite hva som er viktig
  • Du får vite hvordan alle ligger an i forhold til målene
  • Alle i bedriften vet hva som foregår

Vi ser gjennom disse fordelene at bedriften enklere vil se hvilke fremtidige målsetninger de burde sette seg. Bedriften oppnår fordelen ved at alle i bedriften vet hva som foregår og hva som er viktig for bedriften. Når de ansatte er klar over dette vil det øke motivasjonen til de ansatte som igjen vil føre til økt lønnsomhet for bedriften samt, økt trivsel for de ansatte. Ved at alle ansatte sender in OKR oppnår også ledelsen fordelen må vite hvordan alle ansatte ligger an til å nå sine mål.

Implementering av systemet

En stor fallgruve når en starter å implementere OKR i en bedrift er at en starter med OKR i hele bedriften samtidig. Det anbefales derfor å starte med OKR i små team som f. eks ledergruppe. Man tester ut systemet et kvartal og ser hvordan det går og hva de ulike individene har å si om systemet. Når dette går bra implementerer man styringssettet i større grad i bedriften og hos flere personer. På denne måten unngår man for mye motgang og bedriften får en bedre overgang.

Oppsumering

OKR er som sagt et styringssett som knytter målene til en bedrift sammen med strategien til hvordan bedriften og ansatte skal kunne nå disse målene. Med OKR kan bedriften oppnå fire store fordeler som omhandler bedre mål, bedre kommunikasjon både innad og utad i bedriften, samtidig som bedriften vil få en bedre oversikt over hvordan den videre driften burde foregå. Når bedrifter skal innføre OKR første gang er det viktig å implementere OKR i små grupper først og deretter utvide systemet. På denne måten vil en ha større sjanse på at styringssettet ikke møter for stor motstand blant de ansatte.

-Viktor Dalvang

Kilder

https://hbr.org/2005/10/the-office-of-strategy-management

https://inevo.no/wp-content/uploads/2018/12/Skjermbilde-2020-03-04-kl.-13.07.59-900×400.png

https://inevo.no/wp-content/uploads/2021/01/pyramideprinsippet-768×331.jpg

https://dig2100.no/wp-content/uploads/2020/05/1JsgS9LnYFp-UlAF6xAW9FA-1.png

Psykologiske barrierer ved klimakommunikasjon

Jeg skal i dette innlegget ta for meg Per Espen Stoknes sine 5 psykologiske Barrierer som er med på å gjøre det vanskelig for både bedrifter, ledere og privatpersoner å forandre holdninger og handlinger til dagens klimakrise. I følge Stoknes er det disse barrierene som stopper oss fra å redde kloden vår.

Distanse

Den første barrieren går på at forandringene i klima er for langt vekk til at man klarer å se disse med egne øyne. Disse forandringene rammer som regel ikke personene eller nære av de som kan gjøre noe med klimakrisen, og fenomenet er gjerne langt frem i tid så vi har vanskelig for å forestille oss krisene som vil oppstå.

Dommedag

Den andre barrierene handler om det faktumet at vi så alt for mange ganger har hørt om dommedag og hvilke tap klimakrisen vil medføre. Når vi ikke har en enkel løsning på problemet velger vi i stedet å snakke om noe annet og ignorere problemet. Som Stoknes sier, «så blir vi immune mot katastrofevarslene».

Kognitiv dissonans

Kognitiv dissonans er hvis man velger å gjøre no som man vet ikke er riktig. Som en barrierer i et klimaperspektiv vil dette si at vi eksempelvis vet at det å kjøre bil ikke er klimavennlig, men velger å gjøre det likevel. Når vi mennesker gjør dette vil vi tvile på eller redusere de kunnskapene vi allerede har om klimautslipp for å selv føle oss bedre.

Fornektelse

Denne barrieren handler om at vi fornekter all den ubehagelige faktaene som omhandler klimakrisen, for å slippe å ha frykt og skyld for handlingene vi velger å gjøre.

Vår identitet

Den femte barrieren omhandler våre verdier. Som individer søker man informasjon som støtter eller bygger på våre egne verdier og identitet og skygger unna annen informasjon som ikke støtter det vi allerede tror på. Det skal veldig mye til for at vi tar inn ny informasjon som ikke støtter våre egne verdier, eller gjør så vi må forandre oss.

Løsninger

Stoknes har også identifisert fem ulike løsninger på hvordan vi kan løse klimakommunikasjon. Den første løsningen bygger på Cialdinis prinsipp om sosiale bevis. Løsningen er at man burde benytte seg av sosiale nettverk for å spre budskapet siden man som regel vil gjøre som flere andre gjør.

Den andre løsningen er å bruke positive rammer. Med dette mener Stoknes at vi istedenfor å snakke om klima med katastrofer og ofre, så skal vi i stedet snakke om muligheter og fordeler ved å leve bærekraftig.

For å løse den tredje barrieren skal man prøve å gjøre det enklere å ta klimavennlige valg. Denne løsningen bygger på at jo enklere det er å leve bærekraftig, jo flere vil naturligvis velge å leve på en klimavennlig måte.

For å løse den fjerde barrieren som handler om fornektelse mener Stoknes vi i stedet skal begynne å fortelle om gladnyheter. Vi skal fortelle om hvordan utviklere og andre bedrifter har blitt vellykket gjennom å benytte seg av klimavennlige valg og forretningsideer.

Den femte løsningen er at vi trenger nye indikatorer og signaler som måler i mindre skala. På denne måten vil enkelt bedrifter, individer og byer se hvordan og hva akkurat de gjør for å lykkes.

Konklusjon

Klimakrisen er et vanskelig tema hvor det er en rekke barrierer som gjør det vanskelig for oss å kommuniserer og fysisk gjøre noe med problemet. Hvis vi alle prøver å gjennomføre Stoknes sine løsninger på disse barrierene, så vil dette kunne være med å bidra så vi sammen kan redde kloden.

Referanser

https://snl.no/kognitiv_dissonans

https://forskning.no/handelshoyskolen-bi-klima-partner/5-barrierer-mot-klimatiltak/453056

Grå vekst til grønn vekst

På 1900-tallet var den typiske økonomiske veksten grå vekst. Grå vekst vil si at sammen med den økende økonomiske veksten i en bedrift, så øker også den samlede miljøbelastningen. Det er ganske selvforklarende at når en bedrift tjener mer penger, så blir det et større klimaavtrykk gjennom transport, bruk av materialer/ råvarer hvis en ikke har stadig fokus på bærekraft. Sammen med den grå veksten var den tradisjonelle økonomien for bedrifter en lineær økonomi. En enkel måte å forklare den lineære økonomien er at den kan ses på som et bruk og kast samfunn hvor produktene blir kastet etter bruk istedenfor gjenvunnet.

Grønn vekst

Grønn vekst på den andre siden er når bedriften oppnår en økonomisk vekst med så lite samlet klimaavtrykk som mulig. For å oppnå dette er det viktig at bedriften finner miljøvennlige måter å produsere og transport varene. Det er også essensielt å benytte seg av varer som kan gjenvinnes og ombrukes etter ferdig bruk for at en bedrift skal kunne oppnå grønn vekst. I tiden vi er i nå er en viktig bidragsyter til at bedrifter velger grønn vekst fremfor grå vekst at flere kunder har som et kjøpskriterie at varen de kjøper er produsert med så lite klimaavtrykk som mulig. Samtidig som en bedrift oppnår grønn vekst, oppnår også bedriften en sirkulær økonomi. En slik økonomi baserer seg på resirkulering, gjenbruk og at produktene skal holde seg i verdikjeden så lenge som mulig. Lineær økonomi og sirkulær økonomi er to motsetninger.

Fra lineær til sirkulær økonomi – standardisering som bærebjelke i det  grønne skiftet – Energi og Klima
Lineær økonomi til venstre og sirkulær økonomi til høyre. Modeller

Grønnvasking

I skiftet mellom den grå og grønne veksten er det flere bedrifter som har drevet med grønnvasking. Grønnvasking er når en bedrift fremstiller seg eller et produkt som mer bærekraftig enn de i realiteten er. Et eksempel på grønnvasking i nyere tid er når Elkjøp skulle ha et vårsalg og valgte å kalle dette salget for «green-weekend» uten at det hadde noen sammenheng med bærekraft eller grønne produkter å gjøre. Vi ser her at Elkjøp prøvde å fremstille dette salget på en bærekraftig måte for å lokke ekstra kunder. Dette er et problem som har oppstår grunnet kunders økende etterspørsel og villighet til å betale ekstra for bærekraftige produkter.

Konklusjon

Vi ser i nyere tid at det både for bedrifter og kunder er et større fokus på bærekraft og mindre klimaavtrykk. Dette har gjort det mulig og ønskelig for bedrifter å gå fra grå til grønn vekst. Bedriftene har nå mulighet til å øke prisene på produktene for å sørge for «grønnere» produkter, og majoriteten av kundene vil likevel kjøpe disse fremfor «grå» varer. Likevel er det flere bedrifter som missbruker dette nye bærekraftsfokuset gjennom grønnvasking. Det er derfor viktig at kundene er bevisst på hvilke bedrifter som genuint har fokus på grønn vekst.

Referanser

https://www.bi.no/forskning/business-review/articles/2017/03/finnes-genuin-gronn-vekst/

https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/avfall/sirkular-okonomi/

Energiogklima.no

Grønnvasking: Den mørke siden av en positiv utvikling

Hvordan benytte grønn-vekst trappen som et strategisk verktøy

Grønn-vekst trappen også kalt 6-trinns-trappa er et strategisk verktøy bedrifter kan benytte seg av for å finne ut hvor i den eksisterende forretningsmodellen bedriften burde forbedre seg for å få en mer bærekraftig forretningsmodell. Verktøyet er en 6-trinns-trapp hvor målet er at vært enkelt trinn er med på å bygge en mer bærekraftig forretningsmodell, som videre vil føre til grønn vekst for virksomheten.

Når man skal anvende modellen er det viktig å starte med det utvendige og fortsette videre opp trappen, steg for steg. Det utvendige trinnet representerer alt som er synlig for allmenheten. Dette kan være alt fra logo til tidligere handlinger bedriften har hatt. Når virksomheten har redegjort fullt for dette trinnet og eventuelt kommet opp med bærekraftige forbedringer kan bedriften gå videre til neste trinn.

Trinn to i modellen er husrengjøring. Husrengjøringen baserer seg på at bedriften må se innover i egen bedrift for å se hvor de kan forbedre seg. Eksempler på forbedringspotensialer på dette trinnet er energiforbruk, avfallshåndtering og arbeidsplassene.

Trinnet om leverandørkrav handler om at bedriften må sette krav til samarbeidspartnere og leverandører for å kunne oppnå en mer bærekraftig produksjon og forsyningskjede for bedriften. Her er det viktig at bedriften setter spesifikke retningslinjer samarbeidspartnere må følge. Det er også viktig å ta et større samfunnsansvar ved å sette etiske retningslinjer for hvordan produksjonen skal foregå, samt retningslinjer som sørger for at arbeiderne blir behandlet godt og menneskerettighetene blir overholdt.

Trinn fire i modellen er driftsomlegging. Dette er et mer teknisk trinn som ikke er synlig for allmenheten. Her skal virksomheten se på hvordan den eksisterende driften og de ulike prosessene fungerer. For så å kunne gjøre disse prosessene ytterligere bærekraftig.

Neste trinn er produktportefølje. Produktporteføljen er alle produktene og tjenestene en virksomhet selger. På dette trinnet skal virksomheten se på de eksisterende produktene og tjenestene bedriften allerede har. Når bedriften ser på portefølje må de tenke over hvilke produkter de kan gjøre mer bærekraftige samtidig som bedriften må se på om det er noen produkter eller tjenester bedriften kan tilføye for å få en mer bærekraftig produktportefølje. Noen eksempler på tiltak på dette trinnet vil være oppladbare produkter fremfor engangsbruk og å benytte seg av gjenvinnbare materialer på produktene.

Forretningsmodellen er det siste trinnet i trappen. På det siste trinnet skal bedriften se tilbake på hvilke tiltak de har gjort eller burde gjør på de ulike trinnene for å kunne oppnå en mer bærekraftig forretningsmodell. Her skal også bedriften sammenligne den tidligere forretningsmodellen opp mot den nye for å se om virksomheten har gjort de nødvendige tiltakene for å oppnå en grønnere vekst.

Kilder:

Grønn strategi-trappen: En metode for å gripe muligheter. (Per Espen Stoknes)Bokkapittel om Bærekraft og Bedriften (Christensen)

https://www.fn.no/tema/menneskerettigheter/menneskerettigheter

Refleksjon fra første del av digital markedsføring

Vi har i den første bolken av kurset lært om digital økonomi. Digital økonomi er et ganske bredt begrep som kort fortalt baserer seg på hvordan digitale plattformer, kryptovaluta og ulik teknologi som kunstig intelligens er med på å digitalisere samfunnet.

Semesteret startet brått med at vi med en gang måtte opprette blogg og linke denne opp mot google analytics. Jeg fikk et stort sjokk når jeg så planen for første bolken. Vi skulle legge ut 2 blogginnlegg i uken, se på forelesninger og gjøre ulike sertifiseringer som tok lenger tid enn forventet. Dette var mye mer arbeid i uken enn jeg har gjort noen av de andre semestrene. Selvom det har vært mye stress og korte frister, så ser jeg likevel fordelen med disse innleggene. Innleggene har blitt enklere og enklere å skrive for hver gang, samtidig som jeg kan gå tilbake å bruke bloggen som notater til senere.

Litt av hva jeg har lært

Jeg har lært om hvordan ulike delingsplattformer som Airbnb fungerer, samt hvorfor plattformer som dette har hatt en så enorm vekst siste årene. Blokkjeder og kryptovaluta er noe jeg kunne svært lite om på forhånd. Spessielt blokkjeder syns jeg var vanskelig å skjønne hvordan fungerte, men både dette og kryptovaulta syns jeg var veldig interessant å lese og lære om.

Hvis noen hadde spurt meg hva kunstig intelligens brukes til for 2 måneder siden er jeg ganske sikker på at svaret mitt hadde vært noe som: «roboter og selvkjørende biler som lærer selv.» Jeg har i løpet av denne delen av faget lært at kunstig intelligens er og brukes til mye mer enn dette. Kunstig intelligens er også noe jeg tror vil påvirke arbeidshverdagen til veldig mange i enda større grad om noen år.

Det jeg var mest fascinert over i denne delen av faget er hvordan algoritmene styrer hva vi får opp på internett. Her vil det være nyttig for flere å ha litt basiskunnskap om hva filterbobler og ekkokamre er, og hvordan disse oppstår. Les gjerne et av mine tidligere innlegg for å få et innblikk i dette.

Konklusjon

Selvom det har vært veldig mye å gjøre denne første måneden kan jeg helt klart si at dette har vært den meste lærerike måneden på høyskolen så langt. Jeg vil spesielt ta med meg videre hvordan algoritmene fungerer når man skal søke opp noe. Dette har gjort så jeg er litt mer bevvist og kildekritisk når jeg skal gjøre research.

-Viktor Dalvang

Blokkjeder, fremtidens transaksjonsmidell

Jeg skal i dette innlegget gå inn på hva blokkjeder er for no, samt hva disse kan og bør brukes til.

Hva er blokkjeder?

En blokkjede er en digital database som benyttes under transaksjoner for å fjerne en unødvendig tredjepart. Kjeden lagrer dataen i de ulike blokkene og linkes sammen gjennom det som kalles kryptografi. Kryptografi er ulike metoder og prinsipper for å sørge for at kun autoriserte ser innholdet i blokkene. Hver bokkjede starter med den første blokken som kalles «foreldreblokk», her lagres det data. Når en gitt mengde data er lagret i denne blokken, vil selve blokken bli «digitalt produsert». Når det dannes en ny blokk etter foreldreblokken vil det ha blitt dannet en blokkjede. Når denne blokken også er fylt opp fortsetter prosessen på samme måte videre i kjeden.

Blockchain, Blokk, Kjeden, Teknologi, Datamaskin
Hentet fra Pixabay

Kryptovaluta

Kryptovaluta hvor det er varianten Bitcoin som er mest kjent har blitt mer og mer populært de siste årene. Kryptovaluta er en digital valuta hvor man ikke benytter seg av en tredjepart som f. Eks. Banker. Når det gjelder vanlig valuta har man gjerne en sentralbank som har oversikt over kontoer og transaksjoner for å unngå at samme penger blir brukt flere ganger, samt sørge for at pengene er ekte. Kryptovalutaen har løst dette ved å benytte seg av blokkjeder. På denne måten vil det alltid være mulige å spore pengene hvis disse blir stjålet, selvom den som har stjålet pengene ikke legger igjen noen digitale spor. Ved bruk av blokkjeder vil kryptovalutaens transaksjoner også alltid være tilgjengelig å gå tilbake å se på. Kryptovalutaen vil spessielt være

Bitcoin, Valuta, Teknologi, Penger, Cryptocurrency
Hentet fra Pixabay

Konklusjon

Det er fortsatt i dag en del skepsis rundt bruken av kryptovaluta og blokkjeder. Største grunnen til dette er nok fordi flesteparten ikke har satt seg inn i hvordan den digitale valutaen og transaksjonen fungerer. I Norge har vi stor tiltro til tredjeparten (F. Eks. Sentralbanken) og vi har derfor ikke et så stort behov for kryptovalutaen som i land som ikke har tiltro til sine banker. Likevel vil vi også i Norge spare penger ved å ikke behøve å benytte oss av en tredjepart ved transaksjoner. Samtidig som teknologien vokser raskere enn noen gang, så tror jeg kryptovalutaen en dag vil ta over for dagens valuta, når flere setter seg inn i fordelene med blokkjeder og valutaen, samt hvordan krytovaluta fungerer i praksis.

-Viktor Dalvang

Kilder:

https://www.investopedia.com/terms/b/blockchain.asp

https://snl.no/kryptografi

https://snl.no/blokkjede

https://pixabay.com/no/illustrations/blockchain-blokk-kjeden-teknologi-3019120/

https://www.nettavisen.no/na24/formue/hva-er-egentlig-kryptovaluta/s/12-95-3423428192

https://pixabay.com/no/illustrations/bitcoin-valuta-teknologi-penger-3089728/

Konsekvenser ved de tidssparende filterboblene og ekkokamre.

Fot at internettet skal fungere og det skal komme opp riktige artikler og fakta som jeg søker etter, er internettet avhengig av algoritmer. Disse algoritmene er bygd opp for å sortere vekk og sortere frem svarene på spørsmålene jeg lurer på.

Hva er filterbobler?

I følge SNL er en filterboble en systematisk, individuelt tilpasset avgrensing av informasjon og opplevelser på internett som kan føre til ensretting og stagnasjon hos enkeltbrukere eller grupper. Enklere forklart oppstår en filterboble når en anbefalingsalgoritme sorter informasjonen man søker på ut ifra informasjonen om søkeren. Altså den informasjonen søkeren har «lagt igjen» om seg selv av digitale spor. Et godt eksempel på dette som mange kjenner seg igjen i, er når man handler klær på nett. Ut i fra tidligere kjøp og hva man allerede har sett på, vil anbefalingsalgoritmene fronte tilsvarende klær på nettsiden.

Filterboblene er uten tvil store deler av grunnen til at enkle google søk går så fort. I dag kan man lett google seg til et svar på noe man lurer på i løpet av sekunder. Som sagt så baserer filterboblene seg på tidligere søk og personalisert filtrering. Problemet med dette er at man som regel ikke får opp flere nyanser av svaret enn det algoritmen tror brukerene vil ha. Dette er en problemstilling jeg kommer tilbake til litt senere i innlegget.

Ekkokammer

Et ekkokammer er kort forklart når en gruppe mennesker med likt synspunkt kun kommuniserer og eksponeres for samme informasjon som støtter de tankene gruppen allerede har. Dette henger sammen med filterbobler ved at ekkokamrene gjerne oppstår ved at anbefalingsalgoritmene sørger for at personene kun blir eksponert for tanker bilder og tekst som sammenfaller med deres eget syn på en sak.

Konsekvenser

For at f. Eks. et google søk skal fungere på en effektiv måte er man som sagt avhengig av algoritmer. Dette er både en positiv og en negativ ting. Alt som er på internettet blir filtrert ut i fra vårt søk, på denne måten vil man som oftest kun få opp relevant informasjon som en er ute etter. Ulempen ved dette er at det vil oppstå en filterboble. Altså at det kan være annen relevant informasjon som ikke dukker opp, fordi algoritmene filtrerer ut ifra hva en tidligere har søkt på og annen personlig informasjon.

Ekkokamre vil oppstå flere steder, men spesielt i politikken kan dette ha en stor innvirkning. I følge Aftenposten er den største delen av befolkningen i USA svært lite interessert i politikk. Den mindre delen av befolkningen som er interessert i politikken vil undersøke og lese seg nøye opp og vil dermed få flere innblikk og nyanser av de ulike partiene. Ved å gjøre dette mener jeg at disse ikke vil bli oppslukt i ekkokamre. Når man kommer til valg teller jo selvfølgelig alle stemmer like mye og det er faktisk den største delen av befolkningen i USA som er svært utsatt for å havne i politiske ekkokamre. Ved å ikke gjøre stor research er det stor sannsynlighet for at mange amerikanere kun vil kommunisere med personer med likt synspunkt som det de har i dag. Også digitalt vil algoritmene filtrere informasjon så en stor del kun få informasjon fra den politiske siden de har i dag.

På denne måten vil mange havne i ekkokamre og jeg vil påstå at flere kan ende opp med å stemme på et parti de egentlig ikke støtter i like stor grad som de selv tror gjennom disse ekkokamrene.

-Viktor Dalvang

Kilder:

https://snl.no/filterboble

https://www.samfunnsforskning.no/aktuelt/nyheter/2017/skrasikre-debattanter-gjennom-ekkokamre-og-skytter.html

https://www.google.com/intl/no/search/howsearchworks/algorithms/

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/6gyl0/ekkokamre-er-et-aktivistfenomen-jan-arild-snoen

Grunnen til at 75% av befolkningen «vippser»

Denne uken har vi blant annet hatt om plattformtjenester, som er tema for dagens innlegg. Jeg skal skrive litt om delingsplattformen Vipps. Vipps startet som en plattform hvor privatpersoner kunne gjøre opp seg i mellom ved å lett overføre penger med sin smarttelefon.

Delingsplattform

En delingsplattform er en digital tjeneste hvor selger og kjøper av et produkt kan møtes. Dette er som regel privatpersoner. Et godt eksempel på en delingsplattform foruten om Vipps er Finn. Dette er en plattform hvor private selgere kan legge ut varer og tjenester til salgs eller gis bort. På dette nettstedet kobles kjøper og selger sammen uten interaksjon fra FINN.

Litt om Vipps som tjeneste

Vipps er en mobil betalingstjeneste som ble startet opp av DNB i 2015(E24). Den gang var tjenesten kun for å overføre penger mellom privatpersoner på en enkel måte. Senere har tjenesten kommet opp med betaling uten kid nummer, samt muligheten til å betale kontaktløst i enkelte butikker. Vipps har per 2019 3,2 millioner bruker i Norge. Dette gjør det svært vanskelig for nye tjenester og bedrifter å komme inn på dette markedet.

Skjermdump, Vipps hjemmeside. https://vipps.no/produkter-og-tjenester/bedrift/

Transaksjonskostnader

I følge Arne Krokan er det 6 ulike transaksjonskostnader.

Søkekostnader er hvilke andre alternative løsninger man har på markedet. Her er Vipps soleklart markedsleder. Med tanke på at Vipps i 2019 hadde 3,2 millioner bruker vil det for de fleste falle naturlig å benytte seg av vipps fremfor andre konkurrenter.

Informasjonskostnader er når forbrukeren vil ha mer informasjon om produktet eller tjenesten. Siden Vipps kommer fra en stor bank som DNB vil dette allerede gjøre så forbrukeren har tiltro til tjenesten. Informasjon om tjenesten finner man i tillegg lett på deres hjemmeside. Vi kan derfor si at informasjonskostnadene er lave.

Forhandlingskostnader er hva det koster å bruke tjenesten. Vipps er en gratis tjeneste så fremt en ikke overfører beløper over 5000. Da vil det komme et gebyr basert på hvor høyt beløpet er. Med tanke på at dette er en gratis tjeneste, så vil forhandlingskostnadene for folk fleste være lave.

Beslutnignskostnader er når forbrukeren skal bestemme seg for om det vil benytte seg av tjenesten eller ikke. Siden det er så mange som benytter seg av Vipps i Norge, samt at det ses på som en trygg plattform. Vil Cialdini sitt påvirkningsprinsipp sosiale bevis bidra til å overbevise forbrukeren om at dette er riktig tjeneste for hen.

Evalueringskostnader er når forbrukeren avgjør hvor fornøyd hen er med tjenesten etter bruk. På Vipps sin hjemmeside finner man en «ris og ros» side hvor en kan skrive hva en syns om tjenesten.

Tvangskostnader forekommer som regel i en salgssammenheng hvis forbrukeren ikke er fornøyd med produktet og vil returnere dette. Vipps har ikke dette, men jeg tenker det kan ses på som en tvangskostnad hvis forbrukeren har vippet penger til feil person. Da har Vipps kundeservice som kan kontaktes og forhåpentligvis fikse opp i dette.

Konklusjon

Det er flere grunner til at Vipps har klart å kapre så store markedsandeler. En av grunnen tror jeg er fordi DNB var en av de første aktørene på markedet med enkel pengeoverføring via smarttelefon. På denne måten klarte de i starten å få stor oppmerksomhet rundt Vipps. Videre har Vipps vært flinke med å videreutvikle tjenesten på samme tid eller tidligere enn behovene oppstår for forbrukerene. Vipps har også vært flinke med å holde transaksjonskostnadene lave, som sørger for at forbrukerne er fornøyde og ikke velger å gå til en annen aktør.

-Viktor Dalvang

Kilder:

https://e24.no/naeringsliv/i/wPVaeM/vipps-naer-100-millioner-i-underskudd

https://vipps.no/om-oss/

https://www.finn.no

De fleste eldre misforstår bruken av gaming.

Voksne mennesker har i lang tid sett ned på at store deler av den yngre befolkning gamer.

I følge Bartle er det fire forskjellige spiller typer. Disse er: Killer, achiever, Socializer og explorer. 80 prosent av de som spiller, spiller for det sosiale aspektet. Dette er også aspektet jeg kjenner meg igjen i selv når jeg gamer.

Noe som ble lagd for å selges til gamere verden over er VR briller. Dette er briller med kunstig intelligens som får spillet til å virke mer levende.

Vr, Virtuelle, Virtuell Virkelighet, Teknologi
https://pixabay.com/no/photos/vr-virtuelle-virtuell-virkelighet-3460451/

Som sagt ble brillene produsert for å brukes til ulike spill. I nyere tid har man sett at disse brillene også kan brukes til en rekke andre ting. Det norske forsvaret har blant annet benyttet seg av denne teknologien for å behandle soldater med krigstraumer. Ved bruk av eksponeringsterapi ved hjelp av VR slipper soldatene å bruke fantasi for å tenke seg tilbake til situasjonene. Dette har potensialet til å være mer effektivt da man ved hjelp av datakraft i stedet klarer å fremkalle en liknende situasjon. Klikk her for mer informasjon om bruken i forsvaret.

Bruken av VR på personer med psykiske lidelser eller sterke fobier er også bevist svært effektivt i Nederland. Her kan pasientene bli eksponert for frykten på en trygg måte. Blir det for mye for pasientene, kan de bare ta av seg brillene. https://www.napha.no/vr_nederland_terapi/

Teknologien VR er og vil trolig i større grad fremover i Norge være med på å rehabilitere mennesker med psykiske lidelser.

-Viktor Dalvang

Kilder:

https://www.interaction-design.org/literature/article/bartle-s-player-types-for-gamification

https://www.napha.no/vr_nederland_terapi/

https://www.tu.no/artikler/drar-soldatene-tilbake-til-krigen-med-vr-teknologi-for-a-behandle-traumer/434931