Psykologiske barrierer ved klimakommunikasjon

Jeg skal i dette innlegget ta for meg Per Espen Stoknes sine 5 psykologiske Barrierer som er med på å gjøre det vanskelig for både bedrifter, ledere og privatpersoner å forandre holdninger og handlinger til dagens klimakrise. I følge Stoknes er det disse barrierene som stopper oss fra å redde kloden vår.

Distanse

Den første barrieren går på at forandringene i klima er for langt vekk til at man klarer å se disse med egne øyne. Disse forandringene rammer som regel ikke personene eller nære av de som kan gjøre noe med klimakrisen, og fenomenet er gjerne langt frem i tid så vi har vanskelig for å forestille oss krisene som vil oppstå.

Dommedag

Den andre barrierene handler om det faktumet at vi så alt for mange ganger har hørt om dommedag og hvilke tap klimakrisen vil medføre. Når vi ikke har en enkel løsning på problemet velger vi i stedet å snakke om noe annet og ignorere problemet. Som Stoknes sier, «så blir vi immune mot katastrofevarslene».

Kognitiv dissonans

Kognitiv dissonans er hvis man velger å gjøre no som man vet ikke er riktig. Som en barrierer i et klimaperspektiv vil dette si at vi eksempelvis vet at det å kjøre bil ikke er klimavennlig, men velger å gjøre det likevel. Når vi mennesker gjør dette vil vi tvile på eller redusere de kunnskapene vi allerede har om klimautslipp for å selv føle oss bedre.

Fornektelse

Denne barrieren handler om at vi fornekter all den ubehagelige faktaene som omhandler klimakrisen, for å slippe å ha frykt og skyld for handlingene vi velger å gjøre.

Vår identitet

Den femte barrieren omhandler våre verdier. Som individer søker man informasjon som støtter eller bygger på våre egne verdier og identitet og skygger unna annen informasjon som ikke støtter det vi allerede tror på. Det skal veldig mye til for at vi tar inn ny informasjon som ikke støtter våre egne verdier, eller gjør så vi må forandre oss.

Løsninger

Stoknes har også identifisert fem ulike løsninger på hvordan vi kan løse klimakommunikasjon. Den første løsningen bygger på Cialdinis prinsipp om sosiale bevis. Løsningen er at man burde benytte seg av sosiale nettverk for å spre budskapet siden man som regel vil gjøre som flere andre gjør.

Den andre løsningen er å bruke positive rammer. Med dette mener Stoknes at vi istedenfor å snakke om klima med katastrofer og ofre, så skal vi i stedet snakke om muligheter og fordeler ved å leve bærekraftig.

For å løse den tredje barrieren skal man prøve å gjøre det enklere å ta klimavennlige valg. Denne løsningen bygger på at jo enklere det er å leve bærekraftig, jo flere vil naturligvis velge å leve på en klimavennlig måte.

For å løse den fjerde barrieren som handler om fornektelse mener Stoknes vi i stedet skal begynne å fortelle om gladnyheter. Vi skal fortelle om hvordan utviklere og andre bedrifter har blitt vellykket gjennom å benytte seg av klimavennlige valg og forretningsideer.

Den femte løsningen er at vi trenger nye indikatorer og signaler som måler i mindre skala. På denne måten vil enkelt bedrifter, individer og byer se hvordan og hva akkurat de gjør for å lykkes.

Konklusjon

Klimakrisen er et vanskelig tema hvor det er en rekke barrierer som gjør det vanskelig for oss å kommuniserer og fysisk gjøre noe med problemet. Hvis vi alle prøver å gjennomføre Stoknes sine løsninger på disse barrierene, så vil dette kunne være med å bidra så vi sammen kan redde kloden.

Referanser

https://snl.no/kognitiv_dissonans

https://forskning.no/handelshoyskolen-bi-klima-partner/5-barrierer-mot-klimatiltak/453056

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *