Månedlige arkiver: mars 2021

Psykologiske barrierer ved klimakommunikasjon

Jeg skal i dette innlegget ta for meg Per Espen Stoknes sine 5 psykologiske Barrierer som er med på å gjøre det vanskelig for både bedrifter, ledere og privatpersoner å forandre holdninger og handlinger til dagens klimakrise. I følge Stoknes er det disse barrierene som stopper oss fra å redde kloden vår.

Distanse

Den første barrieren går på at forandringene i klima er for langt vekk til at man klarer å se disse med egne øyne. Disse forandringene rammer som regel ikke personene eller nære av de som kan gjøre noe med klimakrisen, og fenomenet er gjerne langt frem i tid så vi har vanskelig for å forestille oss krisene som vil oppstå.

Dommedag

Den andre barrierene handler om det faktumet at vi så alt for mange ganger har hørt om dommedag og hvilke tap klimakrisen vil medføre. Når vi ikke har en enkel løsning på problemet velger vi i stedet å snakke om noe annet og ignorere problemet. Som Stoknes sier, «så blir vi immune mot katastrofevarslene».

Kognitiv dissonans

Kognitiv dissonans er hvis man velger å gjøre no som man vet ikke er riktig. Som en barrierer i et klimaperspektiv vil dette si at vi eksempelvis vet at det å kjøre bil ikke er klimavennlig, men velger å gjøre det likevel. Når vi mennesker gjør dette vil vi tvile på eller redusere de kunnskapene vi allerede har om klimautslipp for å selv føle oss bedre.

Fornektelse

Denne barrieren handler om at vi fornekter all den ubehagelige faktaene som omhandler klimakrisen, for å slippe å ha frykt og skyld for handlingene vi velger å gjøre.

Vår identitet

Den femte barrieren omhandler våre verdier. Som individer søker man informasjon som støtter eller bygger på våre egne verdier og identitet og skygger unna annen informasjon som ikke støtter det vi allerede tror på. Det skal veldig mye til for at vi tar inn ny informasjon som ikke støtter våre egne verdier, eller gjør så vi må forandre oss.

Løsninger

Stoknes har også identifisert fem ulike løsninger på hvordan vi kan løse klimakommunikasjon. Den første løsningen bygger på Cialdinis prinsipp om sosiale bevis. Løsningen er at man burde benytte seg av sosiale nettverk for å spre budskapet siden man som regel vil gjøre som flere andre gjør.

Den andre løsningen er å bruke positive rammer. Med dette mener Stoknes at vi istedenfor å snakke om klima med katastrofer og ofre, så skal vi i stedet snakke om muligheter og fordeler ved å leve bærekraftig.

For å løse den tredje barrieren skal man prøve å gjøre det enklere å ta klimavennlige valg. Denne løsningen bygger på at jo enklere det er å leve bærekraftig, jo flere vil naturligvis velge å leve på en klimavennlig måte.

For å løse den fjerde barrieren som handler om fornektelse mener Stoknes vi i stedet skal begynne å fortelle om gladnyheter. Vi skal fortelle om hvordan utviklere og andre bedrifter har blitt vellykket gjennom å benytte seg av klimavennlige valg og forretningsideer.

Den femte løsningen er at vi trenger nye indikatorer og signaler som måler i mindre skala. På denne måten vil enkelt bedrifter, individer og byer se hvordan og hva akkurat de gjør for å lykkes.

Konklusjon

Klimakrisen er et vanskelig tema hvor det er en rekke barrierer som gjør det vanskelig for oss å kommuniserer og fysisk gjøre noe med problemet. Hvis vi alle prøver å gjennomføre Stoknes sine løsninger på disse barrierene, så vil dette kunne være med å bidra så vi sammen kan redde kloden.

Referanser

https://snl.no/kognitiv_dissonans

https://forskning.no/handelshoyskolen-bi-klima-partner/5-barrierer-mot-klimatiltak/453056

Grå vekst til grønn vekst

På 1900-tallet var den typiske økonomiske veksten grå vekst. Grå vekst vil si at sammen med den økende økonomiske veksten i en bedrift, så øker også den samlede miljøbelastningen. Det er ganske selvforklarende at når en bedrift tjener mer penger, så blir det et større klimaavtrykk gjennom transport, bruk av materialer/ råvarer hvis en ikke har stadig fokus på bærekraft. Sammen med den grå veksten var den tradisjonelle økonomien for bedrifter en lineær økonomi. En enkel måte å forklare den lineære økonomien er at den kan ses på som et bruk og kast samfunn hvor produktene blir kastet etter bruk istedenfor gjenvunnet.

Grønn vekst

Grønn vekst på den andre siden er når bedriften oppnår en økonomisk vekst med så lite samlet klimaavtrykk som mulig. For å oppnå dette er det viktig at bedriften finner miljøvennlige måter å produsere og transport varene. Det er også essensielt å benytte seg av varer som kan gjenvinnes og ombrukes etter ferdig bruk for at en bedrift skal kunne oppnå grønn vekst. I tiden vi er i nå er en viktig bidragsyter til at bedrifter velger grønn vekst fremfor grå vekst at flere kunder har som et kjøpskriterie at varen de kjøper er produsert med så lite klimaavtrykk som mulig. Samtidig som en bedrift oppnår grønn vekst, oppnår også bedriften en sirkulær økonomi. En slik økonomi baserer seg på resirkulering, gjenbruk og at produktene skal holde seg i verdikjeden så lenge som mulig. Lineær økonomi og sirkulær økonomi er to motsetninger.

Fra lineær til sirkulær økonomi – standardisering som bærebjelke i det  grønne skiftet – Energi og Klima
Lineær økonomi til venstre og sirkulær økonomi til høyre. Modeller

Grønnvasking

I skiftet mellom den grå og grønne veksten er det flere bedrifter som har drevet med grønnvasking. Grønnvasking er når en bedrift fremstiller seg eller et produkt som mer bærekraftig enn de i realiteten er. Et eksempel på grønnvasking i nyere tid er når Elkjøp skulle ha et vårsalg og valgte å kalle dette salget for «green-weekend» uten at det hadde noen sammenheng med bærekraft eller grønne produkter å gjøre. Vi ser her at Elkjøp prøvde å fremstille dette salget på en bærekraftig måte for å lokke ekstra kunder. Dette er et problem som har oppstår grunnet kunders økende etterspørsel og villighet til å betale ekstra for bærekraftige produkter.

Konklusjon

Vi ser i nyere tid at det både for bedrifter og kunder er et større fokus på bærekraft og mindre klimaavtrykk. Dette har gjort det mulig og ønskelig for bedrifter å gå fra grå til grønn vekst. Bedriftene har nå mulighet til å øke prisene på produktene for å sørge for «grønnere» produkter, og majoriteten av kundene vil likevel kjøpe disse fremfor «grå» varer. Likevel er det flere bedrifter som missbruker dette nye bærekraftsfokuset gjennom grønnvasking. Det er derfor viktig at kundene er bevisst på hvilke bedrifter som genuint har fokus på grønn vekst.

Referanser

https://www.bi.no/forskning/business-review/articles/2017/03/finnes-genuin-gronn-vekst/

https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/avfall/sirkular-okonomi/

Energiogklima.no

Grønnvasking: Den mørke siden av en positiv utvikling

Hvordan benytte grønn-vekst trappen som et strategisk verktøy

Grønn-vekst trappen også kalt 6-trinns-trappa er et strategisk verktøy bedrifter kan benytte seg av for å finne ut hvor i den eksisterende forretningsmodellen bedriften burde forbedre seg for å få en mer bærekraftig forretningsmodell. Verktøyet er en 6-trinns-trapp hvor målet er at vært enkelt trinn er med på å bygge en mer bærekraftig forretningsmodell, som videre vil føre til grønn vekst for virksomheten.

Når man skal anvende modellen er det viktig å starte med det utvendige og fortsette videre opp trappen, steg for steg. Det utvendige trinnet representerer alt som er synlig for allmenheten. Dette kan være alt fra logo til tidligere handlinger bedriften har hatt. Når virksomheten har redegjort fullt for dette trinnet og eventuelt kommet opp med bærekraftige forbedringer kan bedriften gå videre til neste trinn.

Trinn to i modellen er husrengjøring. Husrengjøringen baserer seg på at bedriften må se innover i egen bedrift for å se hvor de kan forbedre seg. Eksempler på forbedringspotensialer på dette trinnet er energiforbruk, avfallshåndtering og arbeidsplassene.

Trinnet om leverandørkrav handler om at bedriften må sette krav til samarbeidspartnere og leverandører for å kunne oppnå en mer bærekraftig produksjon og forsyningskjede for bedriften. Her er det viktig at bedriften setter spesifikke retningslinjer samarbeidspartnere må følge. Det er også viktig å ta et større samfunnsansvar ved å sette etiske retningslinjer for hvordan produksjonen skal foregå, samt retningslinjer som sørger for at arbeiderne blir behandlet godt og menneskerettighetene blir overholdt.

Trinn fire i modellen er driftsomlegging. Dette er et mer teknisk trinn som ikke er synlig for allmenheten. Her skal virksomheten se på hvordan den eksisterende driften og de ulike prosessene fungerer. For så å kunne gjøre disse prosessene ytterligere bærekraftig.

Neste trinn er produktportefølje. Produktporteføljen er alle produktene og tjenestene en virksomhet selger. På dette trinnet skal virksomheten se på de eksisterende produktene og tjenestene bedriften allerede har. Når bedriften ser på portefølje må de tenke over hvilke produkter de kan gjøre mer bærekraftige samtidig som bedriften må se på om det er noen produkter eller tjenester bedriften kan tilføye for å få en mer bærekraftig produktportefølje. Noen eksempler på tiltak på dette trinnet vil være oppladbare produkter fremfor engangsbruk og å benytte seg av gjenvinnbare materialer på produktene.

Forretningsmodellen er det siste trinnet i trappen. På det siste trinnet skal bedriften se tilbake på hvilke tiltak de har gjort eller burde gjør på de ulike trinnene for å kunne oppnå en mer bærekraftig forretningsmodell. Her skal også bedriften sammenligne den tidligere forretningsmodellen opp mot den nye for å se om virksomheten har gjort de nødvendige tiltakene for å oppnå en grønnere vekst.

Kilder:

Grønn strategi-trappen: En metode for å gripe muligheter. (Per Espen Stoknes)Bokkapittel om Bærekraft og Bedriften (Christensen)

https://www.fn.no/tema/menneskerettigheter/menneskerettigheter