Grunnen til at 75% av befolkningen «vippser»

Denne uken har vi blant annet hatt om plattformtjenester, som er tema for dagens innlegg. Jeg skal skrive litt om delingsplattformen Vipps. Vipps startet som en plattform hvor privatpersoner kunne gjøre opp seg i mellom ved å lett overføre penger med sin smarttelefon.

Delingsplattform

En delingsplattform er en digital tjeneste hvor selger og kjøper av et produkt kan møtes. Dette er som regel privatpersoner. Et godt eksempel på en delingsplattform foruten om Vipps er Finn. Dette er en plattform hvor private selgere kan legge ut varer og tjenester til salgs eller gis bort. På dette nettstedet kobles kjøper og selger sammen uten interaksjon fra FINN.

Litt om Vipps som tjeneste

Vipps er en mobil betalingstjeneste som ble startet opp av DNB i 2015(E24). Den gang var tjenesten kun for å overføre penger mellom privatpersoner på en enkel måte. Senere har tjenesten kommet opp med betaling uten kid nummer, samt muligheten til å betale kontaktløst i enkelte butikker. Vipps har per 2019 3,2 millioner bruker i Norge. Dette gjør det svært vanskelig for nye tjenester og bedrifter å komme inn på dette markedet.

Skjermdump, Vipps hjemmeside. https://vipps.no/produkter-og-tjenester/bedrift/

Transaksjonskostnader

I følge Arne Krokan er det 6 ulike transaksjonskostnader.

Søkekostnader er hvilke andre alternative løsninger man har på markedet. Her er Vipps soleklart markedsleder. Med tanke på at Vipps i 2019 hadde 3,2 millioner bruker vil det for de fleste falle naturlig å benytte seg av vipps fremfor andre konkurrenter.

Informasjonskostnader er når forbrukeren vil ha mer informasjon om produktet eller tjenesten. Siden Vipps kommer fra en stor bank som DNB vil dette allerede gjøre så forbrukeren har tiltro til tjenesten. Informasjon om tjenesten finner man i tillegg lett på deres hjemmeside. Vi kan derfor si at informasjonskostnadene er lave.

Forhandlingskostnader er hva det koster å bruke tjenesten. Vipps er en gratis tjeneste så fremt en ikke overfører beløper over 5000. Da vil det komme et gebyr basert på hvor høyt beløpet er. Med tanke på at dette er en gratis tjeneste, så vil forhandlingskostnadene for folk fleste være lave.

Beslutnignskostnader er når forbrukeren skal bestemme seg for om det vil benytte seg av tjenesten eller ikke. Siden det er så mange som benytter seg av Vipps i Norge, samt at det ses på som en trygg plattform. Vil Cialdini sitt påvirkningsprinsipp sosiale bevis bidra til å overbevise forbrukeren om at dette er riktig tjeneste for hen.

Evalueringskostnader er når forbrukeren avgjør hvor fornøyd hen er med tjenesten etter bruk. På Vipps sin hjemmeside finner man en «ris og ros» side hvor en kan skrive hva en syns om tjenesten.

Tvangskostnader forekommer som regel i en salgssammenheng hvis forbrukeren ikke er fornøyd med produktet og vil returnere dette. Vipps har ikke dette, men jeg tenker det kan ses på som en tvangskostnad hvis forbrukeren har vippet penger til feil person. Da har Vipps kundeservice som kan kontaktes og forhåpentligvis fikse opp i dette.

Konklusjon

Det er flere grunner til at Vipps har klart å kapre så store markedsandeler. En av grunnen tror jeg er fordi DNB var en av de første aktørene på markedet med enkel pengeoverføring via smarttelefon. På denne måten klarte de i starten å få stor oppmerksomhet rundt Vipps. Videre har Vipps vært flinke med å videreutvikle tjenesten på samme tid eller tidligere enn behovene oppstår for forbrukerene. Vipps har også vært flinke med å holde transaksjonskostnadene lave, som sørger for at forbrukerne er fornøyde og ikke velger å gå til en annen aktør.

-Viktor Dalvang

Kilder:

https://e24.no/naeringsliv/i/wPVaeM/vipps-naer-100-millioner-i-underskudd

https://vipps.no/om-oss/

https://www.finn.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *